är större än jag trodde! I går slapp naboen sine kosser på betet(ved siden av) min elskede lille hest med den enda mindre hjernen.
Hon sket ned seg, bokstavlig talt, og satte så i gang ett galopp-pass som tok helt av. Samtidig som dette hendte kom en lastebil med grus til ridbanan som ligger ved siden av hagen der hun og Gryning gikk.
Samtidig ringer telefonen, det er en spekulant som ringer for å höre mere om Gryning, så jeg ble höflig på telefonen.
Det tok vel 5 minutter..... Når jeg la på hadde Calais gått så opp i varv att hun nog närmest var psykotisk......
Löp og löp, svetten drev, Gryning hadde også begynt å löpe nå så klart.... Hvordan i H..... skulle vi få inn dem?!
Ja det gikk det også, uten skader på folk eller fe, men det var ingen hyggelig situasjon!
I morges tenkte jeg at jeg skulle ri, det var noen dager siden.
Ute i padocken begynner hun å spane etter kuer med det samma..... Deilig hest!
Selvfölgelig da litt vrang å spent og ri på, så jeg fikk gå i kjelleren og hente den der xtra dosen med tålmodighet. Jobbet veldig aktivt med å få hesten til å slappe av og vente på mine tegn, rolig rolig, söke ned. Det gikk fint. Enden på visa var att vi hade det beste ridpasset ever, til slutt var hun så fin att jeg kunne sitte og öve galoppfatninger til bege sider fra skritt og trav.. ;-) Og hun var avspent når jeg gjorde overganger til trav igjen....
I blandt har man veldig bruk for litt xtra tålmodighet!
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar