Hestene

I dag, den deiligste dagen dette året, har jeg tömkjört Calais.
Det gikk riktig bra, de andre stod i paddocken her oppe og hun og jeg knallet ned på det store jordet på andre siden av bekken. Rundt der, på langsiden på hjemveien la vi inn en hel del små volter.
Hun gikk riktig fint og hörte vel etter helt til vi kom till den siste bakken opp mot huset, da ble hun utålmodig og ville ikke vente på meg lenger.
Fikk slite litt for å få henne till å stå still der i 10 sekunder eller så (er man bebis så er man) men så kunne jeg rose henne og gå videre. lot henne trave et par runder i paddocken for å gjöre seg av med spenningen, og så var det bra.
Hun er flink.